Bygging av et lite diorama ga mersmak

Hovedbilde

De aller fleste som driver med MJ er menn, og mange av dem vil nok ha følelsen av at kona eller samboeren ikke alltid deler den samme lidenskapen om emnet. Slik har det også vært for meg, inntil for et par år siden, da ting plutselig tok en uventet vending.

Min samboer Vigdis brydde seg ikke særlig om hva jeg puslet med inne på hobbyrommet. Fra hennes ståsted var det mye saging, kapping, pussing og liming mens jeg holdt på med rammeverket til anlegget mitt, noe som for henne var totalt uinteressant, men hun aksepterte at jeg drev med det, og kom med tilbakemeldinger og kommentarer de gangene jeg spurte henne. Da jeg etter hvert begynte med selve skinneleggingen merket jeg imidlertid en gryende interesse for det som skulle komme, nemlig landskapet og det som skulle være synlig oppå anlegget. Hun innrømmet at jo da, lage landskap og bygge modeller og sånn kunne vært artig å prøve, men det med togene som kjørte rundt var ikke så nøye. Hun lette litt rundt i hyllene på boden etter et passende emne å starte på, og fant fram et Jordan-byggesett av en A-Ford. Ikke akkurat et nybegynnersett, men hun satte i gang med stort pågangsmot!

Denne bilen var det første byggesettet hun prøvde seg på, og jeg fikk dessverre ikke lov til å ta bilder før den var ferdig, men den andre bilen, også den en A-Ford, var jeg så heldig å få dokumentere byggingen av. Med tiden ble også et tredje Jordan-byggesett påbegynt, men utover det var det ingen ønsker om noe tog eller anlegg.

Helt til september 2011, da vi tok en helgetur til Hamar for å besøke Modelljernbanemessen på Jernbanemuseet. Tore Hjellset og Togbutikken var blant de som hadde stand der, og han hadde med seg noen flotte modeller fra Blackstone i H0n3-skala. Vigdis falt totalt for de små smalsporlokene, og var nok innom standen til Tore minst 3-4 ganger før hun til slutt plukket med seg et D&RGW C-19 lokomotiv, 4 godsvogner og en caboose. Frøet var sådd!

Vigdis i arbeid

Med valget av lok og vogner var også jernbaneselskap og tidsperiode klart, og nå var det på tide å finne ut litt mer om forbildet. Siden verken Vigdis eller jeg hadde noe som helst peiling på amerikansk smalsporjernbane måtte vi søke mye på Internett. I tillegg bestilte hun en DVD: Denver & Rio Grande Multimedia Kit, som inneholder veldig mye informasjon i tillegg til bilder, kart og ulike sporplaner over stasjoner.

Smalspornettet til D&RGW rundt 1930 var hovedsakelig begrenset til det sørlige Colorado og nordlige New Mexico, og Vigdis brukte mye tid på å studere de ulike kartene og bilder fra områdene. Hun visste hva hun ville ha, utfordringen var å finne det.

En av stedene hun vurderte var Chama (CO), Cumbres (CO), Embudo (NM) og Ouray (CO), og hun laget også sporplanforslag i XtrkCad basert på forbildene. I tillegg ble det en del sporplaner uten konkret forbilde, og noen av disse endte også opp i full størrelse på stuegulvet, komplett med provisoriske bygninger og vanntårn laget i bølgepapp.

På vei over brua

Likevel ble hun aldri helt fornøyd, og klarte ikke å bestemme seg. For å komme i gang med byggingen bestemte hun seg for å starte med et lite diorama på 50 x 60 cm, som senere eventuelt kunne settes inn som en seksjon i et større anlegg. Dioramaet ville også fungere som en plattform hun kunne øve seg på siden hun aldri hadde gjort noe av dette tidligere, derfor valgte hun å inkludere flere ulike elementer (vann, fjell, bru osv.) på dioramaet.

For å spare vekt ble landskapet bygget opp av XPS og byggeskum skåret til omtrentlig fasong, med et tynt lag Husfix over. På dette ble det strødd ekte jord som var tørket, knust og bakt i ovnen en stund før den ble silt og sortert i ulike graderinger, og til slutt gikk hun over med diverse strømateriell fra Woodland Scenics. Fjellformasjonene ble opprinnelig også laget av Husfix, men strukturen på denne var hun ikke helt fornøyd med, og det ble derfor støpt nye fjell i gips som ble limt fast og "vasket" med ulike farger (raw umber, burnt umber, yellow ocher, grått og svart) som var kraftig uttynnet.

For å beskytte XPS-en saget hun til profiler i 6mm finer og limte på langs ytterkantene.

Trær og busker er laget av Heki Natural Trees. Disse er veldig skjøre og sprø rett ut av esken, så hun myknet de opp med vann før hun dyppet de i uttynnet hvitlim og rullet de i strømateriell. For å illudere sollys ble det drysset på litt strø i en lysere tone ovenfra, før alt ble fiksert med hårspray. Vannet er WS Realistic Water som er helt på i to lag. Hvert lag er ca 3mm tykt, og det første laget ble farget med et par dråper blått og grønt.

En detalj som bare måtte være med på dioramaet var en amerikansk trebru, eller trestle som de også kalles. Denne ble scratchbygget av styren og tre, basert på bilder og tegninger Vigdis fant på nettet og DVD-en. Hytta er et trebyggesett fra Bar Mills, mens båten og figurene er fra Preiser.

Bil på veien

Da dioramaet var nesten ferdig fant Vigdis ut at hun ville legge til en utedo ved hytta som siste detalj. Denne ble også bygget fra scratch av styrenstrips, med reisverk og individuelle planker til veggene. Takpappen er laget av fint sandpapir, og utedoen er komplett innredet med både toalettpapir og et bilde av president Woodrow Wilson.

Nå har det gått en stund siden dioramaet ble ferdig, og Vigdis har fått sitt eget togrom i kjelleren. Der er hun godt i gang med byggingen av et seksjonsbasert D&RGW rundbaneanlegg langs veggene, men det er en annen historie…

Til toppen